SHARM EL-SHEIKH (VG) Egyptiske twitrere oppfordrer turistene til å besøke Egypt. La oss be til Gud og Allah om at det ikke bare kommer gjerrigknarker.
Etter å sittet klistret foran Al-Jazeera, nettaviser og sosiale medier under hele den egyptiske revolusjonen, oppdaget jeg en hashtag på Twitter: #Come2Egypt.
Én million turister forsvant nemlig ut av landet i de dagene egypterne samlet seg i et regnbuefarget, gledesfylt og samtidig rasende inferno på Frihetsplassen. Så godt som alle ansatte ved hotellet mitt hadde reist inn til Kairo da opprøret kulminerte. De viste meg stolt mobilfilmer og bilder fra demonstrasjonene – med hjemmelagde paroler og det hele.
Ellers husker jeg spesielt godt bildene av det improviserte beskyttelsesutstyret: En kar som har montert fire tomme halvannenliters vannflasker rundt omkring på hodet for å unngå flygende steiner fra Mubaraks betalte mobb. Hoho! Sånt varmer mitt gamle anarkisthjerte.
Bildene og mobilfilmsnuttene fra Tahrir skremmer nok vannet av diktatorer over hele planeten – for aldri før har verden sett et bedre eksempel på at folket kan styrte tyrannene hvis de virkelig vil – direkte overført på TV.
Enorm smitteeffekt
Enda bedre, makthaverne vet at folket nå kan våkne til ny kamp når som helst. Som en slumrende mangehodet løve kan de komme brølende mot dem hvis det nye regimet skulle finne på å tuske med den nyvunne friheten.
Smitteeffekten er enorm, for bildene taler sitt meget konsise språk. TV-kanalen Al-Jazeera har vært motoren i revolusjonen – simpelthen ved å vise sannheten. Med 40 % analfabeter var TV den største påvirkningskilden, men de lynraske sosiale mediene var gnisten og nettverket som sørget for alle de daglige, små handlingene som til slutt veltet diktaturet.
Og hva er så det norske folks mulighet til å hjelpe egypterne?
Du kan jo droppe den forutsigbare Spania/Hellas/Tyrkia-turen. Been there, done that. Vær velkommen til et land som er stolt av sin historie, og som også har god mat, rikt kulturliv og behagelig klima i store deler av året.
Varme og vennlige
Egypterne hadde en avansert handelssivilisasjon allerede for 5000 år siden, mens nordmenn ikke engang hadde hodet over iskanten. De er varme, vennlige og imøtekommende, og mange kan engelsk, særlig de unge. Røyk deg en shisha – vannpipe – hvis du likevel røyker sigaretter. Vannpiperøyken er kjølig og dufter og smaker av fersken, banan og kirsebær. Drikk gjerne den mørkerøde hibiskus-teen, eller karkadè, som de kaller den her.
Selv dro jeg til Sharm el-Sheikh, på sørspissen av Sinaihalvøya – midt på grensestreken mellom Afrika og Asia. Egypt har en fot i begge verdensdeler.
Om du skulle ta turen, håper jeg du ikke gjør som enkelte av mine skandinaviske reisefeller for et par uker siden.
Vi snakker her om et land som har gjennomgått revolusjon på fredeligste vis, og tapt milliarder – og hva gjør disse forbaskede gjerrigknarkene? Prøver aggressivt å prute drosjeturer ned fra 30 til 10 kroner. Sier aldri takk eller please, klager hver dag på at de blir «plaget» av gateselgere, og hvis de kjøper noe skal prisen være skamløst lav, helst enda lavere.
Vi snakker om ektepar med to inntekter, godt over millionen – som nekter å betale 30 norske kroner for en taxitur.
La oss tenke oss følgende scenario: Turister fra et rikt land kommer på ferie til et nedkjørt Norge, som nettopp har gjennomført en revolusjon og vippet den korrupte president Quisling fra makten. Alt ligger nede, skoler, helsestell, barnevern, næringsliv, eksport. Og så kommer disse rikingene på superbilligtilbudschartertur med All Inclusive; de er uhøflige, gjerrige og oppfører seg generelt som bortskjemte drittunger.
Selv om de vet at taxisjåføren eller gateselgeren har kone og tre barn hjemme og har mistet all inntekt de siste månedene, skal de, som anale karakterer flest, knipe igjen på absolutt alt – og klage på resten. Freud hadde rett.
De eier ikke varme, åpenhet eller raushet, og deres eneste glede er å spare noen pund. La oss håpe at de som besøker Egypt fremover tenker at ja, jeg har faktisk råd til å betale en hundrelapp istedenfor femti.
Du har råd
Putt penger inn i den lokale økonomien, spis for eksempel i den kulinarisk eksploderende fiskerestauranten Fares i det gamle markedet i Sharm el-Sheikh.
Selv satt jeg ved et utebord, og idet jeg ble servert gjallet bønneropene så flyndrefinner og hummerhaler vibrerte i takt på tallerkenen. Tjue kroner for en tallerken Mixed Seafood Soup: Overdådigheter av scampi, kreps, skjell og calamari.
Og, en restaurant der du må vifte vekk den søte kattungen som sover på stolen din for å få sitte, eier mye sjarm. Snakk med kelnerne og diskuter politikk – de fleste er oppegående studenter, eller folk med høy utdannelse som ikke får jobbene de er kvalifisert for fordi flåtten Mubarak og hans grådige avkom systematisk har sugd landet for verdier de siste tretti årene. Gå på det gamle markedet og vær for pokker litt kul nå da, for en gangs skyld.
Ikke prut. Du har råd til det.
VG 10.4.2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar